Norge i rommet

Næring og nytte er to ord som beskriver den norske romsatsingen. Vi har lagt større vekt på hva rommet kan brukes til enn mer spektakulære sider ved romvirksomhet, som astronauter og bemannet romfart.

Når Norge bruker mer enn en halv milliard kroner årlig på utbygging av satellittsystemer, teknologiutvikling og internasjonale programmer, skal dette bidra til å skape næringsvirksomhet og ha nytteeffekt for Norge.

Samfunnsnytte

Norge er et lite land, langt mot nord. Legg til at vi er få, har et tøft klima og forvaltningsansvar for enorme havområder, så har du mye av forklaringen på at Norge satser på bruk av satellitter både til observasjon og overvåking, og til kommunikasjon og navigasjon.

Værvarsling, redningstjeneste, skipsfart, oljevernberedskap, skredvarsling er tjenester som er basert på at satellittene leverer data som vårt moderne samfunn er avhengig av.

Satellitter sørger også for kommunikasjon til oljeinstallasjoner, navigasjonsløsninger for småflyplasser og varsling av ulovlig fiske, bare for å nevne noen bruksområder.

I praksis står rommet for praktiske løsninger på de store utfordringene som geografi og klima representerer for forvaltningen av Norge.

...
Norsk romindustri omsetter for seks milliarder kroner i varer og tjenester årligAccess the image

Romindustri

Noen av bedriftene i den norske romindustrien leverer komponenter til satellitter og raketter eller utvikler instrumenter og teknologi til utforskning av rommet. Andre tar imot og bearbeider satellittdata for norske og utenlandske kunder. Romindustrien finnes over hele landet og sysselsetter mellom 500 og 1000 nordmenn.

En stor og viktig del av norsk romvirksomhet er knyttet til satellittkommunikasjon, som står for størstedelen den årlige omsetningen på om lag seks milliarder kroner.

Internasjonalt samarbeid

Det er dyrt å drive med romvirksomhet. Å bygge en satellitt koster fort flere milliarder kroner. Derfor er Norge med i den europeiske romorganisasjonen ESA, som ett av 20 medlemsland.

Helt siden Norge ble fullt medlem av ESA i 1987, har vi bidratt til det europeiske romeventyret og nytt godt av resultatene. Det innebærer at vi bidrar med vår andel til finansieringen av romsonder og satellitter – og får tilgang til datastrømmen når satellittene passerer over våre områder eller kontrakter for bygging av komponenter og deler til sonder og raketter.

ESA har vært det viktigste verktøyet i den vellykkete norske romsatsingen. Teknologiutvikling gjennom ESA-kontrakter har medvirket til at norske bedrifter i dag leverer elektronikk og andre komponenter til romkunder over hele verden.

I tiden som kommer vil EUs store romprogrammer Galileo og Copernicus bli stadig viktigere for den norske romsatsingen.

...
I 2010 ble Norges første, nasjonale satelitt, AISSat-1, skutt oppAccess the image

Norsk Romsenter

Norsk Romsenter ble opprettet i 1987 da Norge ble medlem i ESA. Romsenterets oppgave er å fremme og ivareta Norges interesser i ESA, i EUs satellittnavigasjonsprogram Galileo og jordobservasjonsprogram Copernicus, samt i flere bilaterale avtaler.

I tillegg forvalter Romsenteret nasjonale følgemidler, støtter norske industriaktører og utarbeider strategier for norsk romvirksomhet.

Norsk Romsenter er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet.

I stortingsmeldingen «Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte» (Meld. St. 32 (2012-2013)) står det at Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ innenfor norsk romvirksomhet.
Romsenteret har 40 ansatte og holder til på Skøyen i Oslo.

Gi din vurdering

  • Currently 5 out of 5 Stars.
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Rating: 4.8/5 (14 votes cast)

Thank you for rating!

You have already rated this page, you can only rate it once!

Your rating has been changed, thanks for rating!

Antall ganger sett

1897