N° 53–2023: Euklids første bilder: den strålende kanten av mørket

Euklid, vår detektiv i det mørke universet, har en vanskelig oppgave: å undersøke hvordan mørk materie og mørk energi har fått universet til å se ut som det gjør i dag. 95 % av kosmos ser ut til å bestå av disse mystiske "mørke" enhetene Men vi forstår ikke hva de er, fordi deres tilstedeværelse bare forårsaker svært subtile endringer i utseendet og bevegelsene til det vi kan se.

For å avdekke den «mørke» innflytelsen på det synlige universet vil Euclid i løpet av de neste seks årene observere form, avstander og bevegelser til milliarder av galakser ut til 10 milliarder lysår. På denne måten skapes det største kosmiske 3D-kartet som noensinne er laget.

Det som gjør Euklids bilde av kosmos spesielt, er at det kan skape et utrolig skarpt synlig og infrarødt bilde av en stor del av himmelen på én gang.

Bildene som ble offentliggjort i dag, viser denne spesielle kapasiteten: Observasjonene viser alt fra lyssterke stjerner til lyssvake galakser, samtidig som de er ekstremt skarpe, selv når man zoomer inn på fjerne galakser.

«Mørk materie trekker galakser sammen og får dem til å spinne raskere enn synlig materie alene kan forklare; mørk energi driver universets akselererte ekspansjon. Euclid vil for første gang gjøre det mulig for kosmologer å studere disse konkurrerende mørke mysteriene sammen», forklarer ESAs vitenskapsdirektør, professor Carole Mundell. «Euclid vil gjøre et stort sprang i vår forståelse av kosmos som helhet, og disse utsøkte Euclid-bildene viser at romfergen er klar til å bidra til å besvare et av de største mysteriene i moderne fysikk.»

«Vi har aldri før sett slike astronomiske bilder med så mange detaljer. De er enda vakrere og skarpere enn vi kunne ha håpet på, og viser oss mange tidligere usette trekk i velkjente områder av det nærliggende universet. Nå er vi klare til å observere milliarder av galakser og studere deres utvikling over kosmisk tid», sier René Laureijs, ESAs forsker i Euclid-prosjektet. 

«Våre høye krav til dette teleskopet har gitt resultater: At bildene er så detaljerte, er takket være en spesiell optisk design, perfekt produksjon og montering av teleskop og instrumenter, og ekstremt nøyaktig styring av pekere og temperaturkontroll», tilføyer Giuseppe Racca, ESAs prosjektleder for Euclid.

«Jeg vil gratulere og takke alle som har bidratt til å realisere dette ambisiøse oppdraget, som gjenspeiler europeisk ekspertise og internasjonalt samarbeid. De første bildene som Euclid har tatt, er imponerende og minner oss om hvorfor det er så viktig at vi reiser ut i rommet for å lære mer om universets mysterier», sier ESAs generaldirektør Josef Aschbacher.

Zoom inn i universet gjennom Euklids øyne

Perseusklyngen av galakser

Dette utrolige øyeblikksbildet fra Euklid er en revolusjon for astronomien. Bildet viser 1000 galakser som tilhører Perseusklyngen, og mer enn 100 000 andre galakser lenger borte i bakgrunnen.

Mange av disse lyssvake galaksene var tidligere usynlige. Noen av dem er så fjerne at lyset deres har brukt 10 milliarder år på å nå oss. Ved å kartlegge fordelingen og formen på disse galaksene vil kosmologene kunne finne ut mer om hvordan mørk materie har formet det universet vi ser i dag.

Det er første gang et så stort bilde har gjort det mulig for oss å fange opp så mange Perseus-galakser med et så høyt detaljnivå. Perseus er en av de mest massive strukturene vi kjenner til i universet, og befinner seg «bare» 240 millioner lysår fra jorden.

Astronomer har påvist at galakseklynger som Perseus bare kan ha oppstått hvis det finnes mørk materie i universet. Euclid vil observere en rekke galakseklynger som Perseus gjennom kosmisk tid, og avsløre det «mørke» elementet som holder dem sammen.

Les mer (lenke til bildetekst)

Spiralgalaksen IC 342

I løpet av sin levetid vil detektoren avbilde milliarder av galakser og avsløre den usynlige påvirkningen som mørk materie og mørk energi har på dem. Derfor er det passende at en av de første galaksene som Euklid observerte, har fått tilnavnet «Skjulte galaksen», også kjent som IC 342 eller Caldwell 5. Takket være den infrarøde visningen har Euclid allerede avdekket viktig informasjon om stjernene i denne galaksen, som ligner på vår egen Melkevei.

Les mer (lenke til bildetekst)

Uregelmessige galaksen NGC 6822

For å lage et 3D-kart over universet vil Euclid observere lyset fra galakser ut til 10 milliarder lysår. De fleste galakser i det tidlige universet ser ikke ut som den typiske sirlige spiralen, men er uregelmessige og små. De er byggesteinene for større galakser som vår egen, og vi kan fortsatt finne noen av disse galaksene relativt nær oss. Den første uregelmessige dverggalaksen som Euklid observerte, heter NGC 6822 og ligger like i nærheten, bare 1,6 millioner lysår fra Jorden.

Les mer (lenke til bildetekst)

Sfærisk klynge NGC 6397

Dette glitrende bildet viser Euklids syn på den sfæriske klyngen NGC 6397. Dette er den nest nærmeste sfæriske klyngen til Jorden, og den befinner seg omtrent 7800 lysår unna. Sfæriske klynger er samlinger av hundretusener av stjerner som holdes sammen av tyngdekraften. Foreløpig er det ingen andre teleskoper enn Euclid som kan observere en hel sfærisk klynge i én enkelt observasjon, og samtidig skille ut så mange stjerner i klyngen. Disse svake stjernene forteller oss om Melkeveiens historie og hvor den mørke materien befinner seg.

Les mer (lenke til bildetekst)

Hestehodetåken

Euclid viser oss en spektakulær panoramautsikt over Hestehodetåken, også kjent som Barnard 33 og en del av stjernebildet Orion. I Euclids nye observasjon av denne stjernebarnehagen håper forskerne å finne mange svake og tidligere usette Jupiter-masseplaneter i sin spede barndom, samt unge brune dverger og babystjerner.

Les mer (lenke til bildetekst)

Nye oppdagelser kommer snart

Euklids første bilde av kosmos er ikke bare vakkert, men også svært verdifullt for vitenskapen.

For det første viser den at Euclids teleskop og instrumenter fungerer svært godt, og at astronomene kan bruke Euclid til å studere fordelingen av materie i universet og dets utvikling på de største skalaene. Ved å kombinere mange observasjoner av denne kvaliteten som dekker store deler av himmelen, kan vi se de mørke og skjulte delene av kosmos.

For det andre inneholder hvert enkelt bilde en mengde ny informasjon om det nærliggende universet (klikk på de enkelte bildene for å lære mer om dette). «I løpet av de kommende månedene vil forskerne i Euclid-konsortiet analysere disse bildene og publisere en rekke vitenskapelige artikler i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics, sammen med artikler om de vitenskapelige målene for Euclid-oppdraget og instrumentets ytelse», legger Yannick Mellier, leder for Euclid-konsortiet , til.

Og til slutt viser disse bildene hvordan Euclid vil skape en skattkiste av informasjon om fysikken i individuelle stjerner og galakser.

Gjør deg klar for rutinemessige observasjoner

Euclid ble skutt opp til Lagrange-punkt 2 mellom Solen og Jorden med en SpaceX Falcon 9-rakett fra Cape Canaveral Space Force Station i Florida, USA, kl. 17:12 CEST den 1. juli 2023. I månedene etter oppskytingen har forskere og ingeniører arbeidet intenst med å teste og kalibrere Euclids vitenskapelige instrumenter. Teamet gjør de siste finjusteringene av romfartøyet før de rutinemessige vitenskapelige observasjonene begynner tidlig i 2024.

Over seks år vil Euklid undersøke en tredjedel av himmelen med enestående nøyaktighet og følsomhet. Etter hvert som oppdraget fortsetter, vil Euclids skattekiste av data bli utgitt med årlig kadens og vil være tilgjengelig for det globale vitenskapelige samfunnet via Astronomy Science Archives som er vert ved ESAs European Space Astronomy Center i Spania.

Om Euklid

Euclid er et europeisk oppdrag, bygget og drevet av ESA, med bidrag fra NASA. Euclid-konsortiet - som består av mer enn 2000 forskere fra 300 institutter i 13 europeiske land, USA, Canada og Japan - er ansvarlig for de vitenskapelige instrumentene og den vitenskapelige dataanalysen. ESA valgte Thales Alenia Space som hovedkontraktør for konstruksjonen av satellitten og dens servicemodul, med Airbus Defence and Space valgt til å utvikle nyttelastmodulen, inkludert teleskopet. NASA leverte detektorene til nær-infrarødt spektrometer og fotometer, NISP. Euclid er et middels klasseoppdrag i ESAs Cosmic Vision-program.

For mer informasjon, ta kontakt med:

ESA-mediekontakt

E-post: media@esa.int

Kuvat

https://www.esa.int/ESA_Multimedia/Search?SearchText=euclid  

ESAn valokuvakirjasto ammattilaisille: https://www.esa-photolibrary.com/

ESAn kuvien käyttöehdot: www.esa.int/spaceinimages/ESA_Multimedia/Copyright_Notice_Images

Jos sinulla on kysymyksiä tai haluat lisätietoa ESAn kuviin liittyen ota yhteyttä osoitteeseen spaceinimages@esa.int.

Videot

https://www.esa.int/ESA_Multimedia/Search?SearchText=Euclid&result_type=videos

ESAn videokirjasto ammattilaisille: https://www.esa.int/esatv/Videos_for_Professionals

ESAn videoiden käyttöehdot: https://www.esa.int/spaceinvideos/Terms_and_Conditions

Jos sinulla on kysymyksiä tai haluat lisätietoja ESAn videoihin liittyen, ota yhteyttä osoitteeseen spaceinvideos@esa.int

Sociale medier

Seuraa Euroopan avaruusjärjestöä:

Twitter: @ESA @esascience  @esa_euclid #ESAEuclid #DarkUniverse
Instagram: Europeanspaceagency
Facebook: EuropeanSpaceAgency
YouTube: ESA
LinkedIn: European Space Agency – ESA
Pinterest: European Space Agency – ESA

Tietoja Euroopan avaruusjärjestöstä

Euroopan avaruusjärjestö ESA toimii Euroopan porttina avaruuteen.

ESA on vuonna 1975 perustettu hallitustenvälinen järjestö, jonka tehtävänä on muokata Euroopan avaruusvalmiuksien kehittämistä ja varmistaa, että avaruusinvestoinnit hyödyttävät Euroopan ja koko maailman kansalaisia.

Euroopan avaruusjärjestöön kuuluu 22 jäsenvaltiota: Alankomaat, Belgia, Espanja, Irlanti, Italia, Itävalta, Kreikka, Luxemburg, Norja, Portugali, Puola, Ranska, Romania, Ruotsi, Saksa, Suomi, Sveitsi, Tanska, Tšekki, Unkari, Viro ja Yhdistynyt kuningaskunta. Slovenia, Slovakia, Latvia ja Liettua ovat liitännäisjäseniä.

ESA on käynnistänyt muodollisen yhteistyön viiden EU:n jäsenvaltion kanssa. Kanada osallistuu joihinkin ESA:n ohjelmiin yhteistyösopimuksen nojalla.

Koordinoimalla jäsentensä taloudellisia ja henkisiä resursseja ESA voi toteuttaa ohjelmia ja toimia, jotka ylittävät Euroopan kaikkien yksittäisten maiden toiminta-alueen. Järjestö työskentelee erityisesti EU:n kanssa Galileo- ja Copernicus-ohjelmien toteuttamisessa sekä Eumetsatin parissa meteorologisten tehtävien kehittämiseksi.

Lisätietoja ESA:sta on osoitteessa www.esa.int