Europa bryter en ny barriere – Huygens lander på Titan

De første vitenskapelige data ble mottatt ved ESAs romoperasjonssenter (ESOC) i Darmstadt i Tyskland i ettermiddag klokken 17:19 CET Norsk tid fullføres senere. Huygens er menneskehetens første vellykkede forsøk på å lande en instrumentkapsel på en annen verden i det ytre solsystemet. “For Europa og samarbeidspartnerne i USA er dette en milepæl i det ambisiøse internasjonale prosjektet for utforskningen av Saturn-systemet”, sa Jean-Jacques Dordain, ESA´s generaldirektør.

Etter frakoblingen fra Cassini 25. desember tilbakela Huygens en 20 dagers ferd på fire millioner kilometer frem til Titans ytre atmosfære i en høyde av 1270 km, og startet sin ferd gjennom månens tette skydekke klokken 11.13 norsk tid. I løpet av de følgende tre minuttene måtte Huygens bremse hastigheten fra 18 000 til 1400 km/t. En serie fallskjermer ble utløst for å bremse farten til 300 km/t. I en høyde av ca. 160 km begynte sondens vitenskapelige instrumenter sine målinger. Ca. 120 km over overflaten ble hovedfallskjermen erstattet av en mindre fallskjerm som tok sonden ned til måneoverflaten klokken 13.34 norsk tid. De første data indikerer at instrumentkapselen kom ned på fast grunn.

Sonden begynte å overføre informasjon til Cassini fire minutter etter at nedfarten hadde startet, og fortsatte overføringen så lenge Cassini var over Titan-horisonten. Bekreftelsen på at Huygens var i live kom alt klokken 11.25 norsk tid, da Green Bank radioteleskopet i West Virginia, USA, plukket opp et kjent og tydelig radiosignal fra instrumentkapselen. Radioteleskoper på Jorden fortsatte å ta imot dette signalet en god stund etter Huygens´ forventede levetid.

Data fra instrumentkapselen, formidlet gjennom Cassini, ble oppfanget av NASA´s Deep Space Network og umiddelbart videresendt til ESOC. Der er de vitenskapelige analysene nå i full gang.

«Titan har alltid vært det objektet i Saturn-systemet der behovet for direkte observasjoner fra en sonde har vært mest avgjørende. Dette er en fascinerende verden, og vi venter med spenning på de vitenskapelige resultatene,» sier professor David Southwood, leder for ESAs forskningsprogram.

«Huygens-forskerne er henrykte. Dette var verdt å vente på,» sier dr. Jean-Pierre Lebreton, ESAs prosjektleder for Huygens. Det forventes at Huygens skal utføre de første direkte og detaljerte målingene av Titan-atomsfærens kjemi og ta de første bildene av den skjulte overflaten i tillegg til å lage en detaljert «værmelding».

En av hovedårsakene til at Huygens ble sendt til Titan, er at den metanrike nitrogenatmosfæren og overflaten kan inneholde mange av de kjemiske stoffene som eksisterte på Jorden da den var en ung planet. Sammen med Cassini-observasjonene vil Huygens gi en enestående innsikt forholdene på Saturns hemmelighetsfulle måne.

«Landingen på Titan var en unik mulighet, og dagens hendelser viser at vi valgte riktig ved å overlate dette til våre europeiske samarbeidspartnere,» sier Alphonse Diaz, lederen for NASA´s forskningsvirksomhet.

Cassini-Huygens er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og ASI, den italienske romorganisasjonen. Jet Propulsion Laboratory (JPL), en del av California Institute of Technology i Pasadena, administrerer prosjektet for NASAs Office of Space Science i Washington. JPL har konstruert, utviklet og bygget orbitalfartøyet Cassini.

«Samarbeidet mellom forskere, industri og organisasjoner i Europa og USA har vært enestående, og har lagt grunnlaget for dagens unike resultater,» avslutter ESAs generaldirektør.

For mer informasjon, kontakt:
ESA, Media Relations Division
Tlf.: +33(0)1.53.69.7155
Faks: +33(0)1.53.69.7690